Leif Salomomsen Haugsdal født 24.januar 1905 kommer fra Masfjorden, nærmere bestemt frå gården Solsnes. I 1933 skjøte han gården over til sønnen. Leif giftet seg med Marie Gjøen. Etter 2. Verdenskrig startet Leif båtbyggeri på Kjøleneset, Haugsdal. Leif flyttet til Skarholmshøyden på Askøy og startet båtbyggeri i Vågen i Strusshamn i 1948. Han tok ikke bare med seg familien, han tok også med seg et hus. Det ble bygget bare en båt på Kjøleneset, det var :
-
1947. «Crossley». Tre. Til Telavåg i Sund. (omtalt som en av Telavågbåtene. Skroget ble senere utsatt for «Kolfyr».
Følgende båter ble bygget på Skarholmen på Askøy:
-
1950. «Steggsund». Tre. Til Glesvær i sund. (omtalt som en av Telavågbåtene.)
-
1950. «Frøysjø». Tre. Til Berle i Bremanger. Egentlig bygd for en eier i Hordaland. Havna I Berle i via Fiskarbanken. Skroget ble senere utsatt for «kolfyr».
-
1953. «Rator». Tre. Til Solund.
-
1955. «Fjordgubben». Stål. Til Linga i granvin.
-
1957. «Gudmundur Tordarson». Stål. Til Reykjavik på Island. Første islandske fiskebåten med hydraulisk bomsving og kraftblokk.
-
1958. «Lyngstuva». 74,4 fot land jernbåt. 220 hk Brunvoll maskin. Eier var Arne Grape m/fl. I Skibotn. Båten var med på forsøksfiske etter reker i Barentehavet i 1970.
-
1959. «Grotanger». Stål. Denne båten var på 110 fot og den største som ble bygget på båtbyggeriet.
-
1960. «Kristbjørg». Stål. Vestmannaøyar på island.
-
1961. «Lyngsstua». Stål. Til Lyngseide i Troms for Sverre Garpe og Arne Garpe.
I 1963 gikk verftet konkurs.
Båtbyggeriet i Strusshavn hadde ikke skinnegang og slipp. Skrogene ble bygget på planker. En gang måtte en stor taubåt tilkalles for å få dradd skroget ut.
Vi må se etableringen av et båtbyggeri i Strusshavn i lys av den oppbyggingen av landet som skjedde etter 2. Verdenskrig. Staten hadde gjennom fellesprogrammet stilt seg i spissen for «utviklingen av moderne fangst- og tilvirkningsmetoder» som styrket utbyggingen av en havgående fiskeflåte og utbyggingen av en frossenfisk industri i torskesektoren. Det samme skjedde også på Island.
Det er et paradoks at antallet personer knyttet til fiske/landbruk i 1932 var 42 % av arbeidsstokken i Norge, mens den i 1970 var 15 %. Det reduserte antall fiskere, greide gjennom effektiviseringstiltak å fange så mye fisk at viktige fiske bestander kolapset utover 1960 og 1970 tallet.
Spørsmål vi ønsker å få belyst angående «Båtbyggeriet i Strusshamn».
Hvem var de som startet å bygge båter på denne tiden? Hvilke kunnskaper hadde de om konstruksjon,beregninger, å lage tegninger , økonomistyring osv?
Hvordan finansierte de oppstarten av båtbyggeriet?
Hvorfor ble båtbyggeriet plassert i strusshavn? Eide eler leide de grunnen der båtbyggeriet ble etablert?
Hadde Lars noen kompanjonger i oppstarten? Hvilken selskapsform ble valgt?
Hvilken ekstern ekspertise knyttet de til seg. Tenker på elektikere, rørleggere, sveisere osv? Ringvirkninger for sysselsetting?
Var det hard konkurranse om byggeoppdragene?
Hvorfor tok det så fort slutt?
Overgangen fra tre til stål. Tok de det på strak arm?
Vi har hørt om en spesielt dramatisk sjøsetting av en stålbåt. Fortell?
Fortell mer om dette med sjøsetting når det ikke var skinnegang og slipp?
Hvor fikk de byggematerialene fra, tre og stål?